Valdresrittet lørdag 24.7.

Da dette er et lokalt ritt i nærheten av familiens vinterhytte ble det selvfølgelig ladet maksimalt for stor fart og godt resultat.

Taktikken var klar. Sitte rolig til første stiparti som kommer etter ca 20 minutter på grus. Her skulle feltet sprenges, og derfra og inn skulle lagtempo organiseres. Ny løyperekord og seier var det ikke så rent lite offensive målet.

Taktikken fungerte godt fra start. La meg i godt innøvd og terpet rundbanetempo i første stiparti. Da vi kom ut på neste grusstrekke etter kvarteret på sti var det ca 15 sekunder ned til nærmeste konkurrent. Da det her gjenstår ca timen med relativt lettkjørt terreng ble det valgt å vente inn gutta bak. Vi ble fort 5 mann som kjørte godt sammen. Etter ca 2/3 kjørt løp kommer løypas monsterbakke. Her ble det kjørt jevnt hardt i front av meg og en sprek kar fra Lillehammer. Gruppen ble redusert til 4 stk. Herfra og inn fungerte vår lagtempo noe dårligere. Da halve gruppen så ut til å ha blitt kraftig merket av bakken, og valgte å ta litt mindre vind i front. Selv hadde jeg lovet svigerfar løyperekord, så det var  ingen grunn å legge seg i le og vente på at andre skulle skape rekordtid.

Merket jeg var sterkest i gruppen i  løypens 3 lange terrengpartier. Fikk her noen sekunder på de andre, så det ble raskt konkludert med at det skulle gjøres et forsøk på å kjøre ifra i front det siste terrengpartiet, men med litt snever hukommelse fra fjordårets arrangement ble håpet om sti brått en lettkjørt traktorvei, og konkurrentene fulgte tett hele veien. Kraftanstrengelsen satt sine spor, og krampen satt godt i begge lår. Eneste mulighet for seier var nå var å stole på en god spurt. I fjor ble spurten avgjort av hardeste konkurrent 500 meter før mål. Da det er litt ujevnt underlag siste 400 meter klinte jeg til med en langspurt. Langspurt har aldri vært min sterke side, så hvorfor denne taktikken plutselig virket så fornuftig er noe uklart. Gjorde et perfekt opptrekk for de andre i det lille feltet. Resultatet ble 3. plass i elite og 1. plass i klassen M 30-34, men løyperekord ble det satt med nesten 8 minutter, så velvillig tauing siste 1/3 av løpet gav ønsket avkastning = rekordtid og krampe i begge lår.

Resultatene kan sees her: http://hallingdal.info/resultat/Valdresrittet2010.pdf

Sikter mot 2011 og seier i eliteklassen. Da bør det være mulig å time spurten etter 2 halvdårlige forsøk.