Nr.4 i NM!
Thomas rapporterer etter helg i Trondheim, og NM Rundbane 2010.
Reiste oppover full av forventninger lørdag. Flere dager mer trening og intervaller var ofret for å gjøre plass til overskudd og formtopping. Turen til Trondheim er lang, og retur er om mulig enda lenger. Hatten av for Trønderne som følger opp idrettsarrangementer på Østlandet året rundt! Beste medisin mot seige bilturer er det beste selskap, så her ble bilen fylt opp med kone, klubbkompis (Johan) og en innleid skravlebøtte (Thomas Færgestad). Aldri kan vel denne turen sies å ha blitt opplevd som kortere. På et blunk og et par tusen raske dialoger var vi fremme. Kastet sakene ut av bilen og inn på Singsaker sommerhotell før det bar rett på forhåndsutvalgt pizzeria i byen. Pizzaplassen leverte varene. Både ekte ovnsbakt pizza og et par halvlitere med flytende brød som innleid skravlebøtte liker å kalde det. Rundet av dagen med en passe stor softis og tok tidlig kvelden i 23 tiden.
Da vi våknet søndag var det på tide med litt mesterskapsfokus. Etter en rask titt ut vinduet ble det konkludert med at baderinger og piggsko hadde gitt raskeste rundetider. Syklene ble allikevel tatt ut, og det ble trening i løypa etter en lang morgendialog rund dekkmønster og gummiblanding. Selv hadde jeg selvsikkert satset alt på et kort. Panaracer Razer var 5 av 5 alternativer. Dekket fungerer stort sett på alt fra grus til våt sti, men på regntungt gress med store innslag av leire er det rom for grovere dekk med mer åpent mønster. Ble en smule betenkt etter 1. testrunde i løypa. 1 løpeparti var brått blitt til 4 klare løpepartier + 2 hvor det klart var raskere å løpe.
At det var vått var alle enig om, men det ble fort en svært positiv stemning i vår lille gruppe da vi var skjønt enige om at det passet oss best om løypen var tilnærmet ufremkommelig. Selvtilliten fikk seg nok et løft rundt de tekniske ferdighetene. Alle kjørte vi blide og fornøyde til Stjørdal for å se gateritt etter 3 kjørte runder i gjørmebryter arenaen på Festningen. At sykkelen lett kunne forveksles med en modifisert kokkosbolle, og at gjørmepiggene til skoene lå igjen hjemme var fort glemt i rusen av forventninger rundt egne tekniske ferdigheter. Etter å ha sett et rått gateritt i Stjørdal ble nok en slagplan klekket ut. Utrolig hva en får utrettet i slike lagmøter i en lite bilcupe. Lagtempo var nok nøkkelen før rundbaneløpet mandag. Alle hadde vi satset på forskjellige dekk, og alle hadde vi våre favorittdeler av løypen, så føringene var alt delt ut før start. Trodde ikke det skulle bli mulig å få så mye som en time søvn natt til mandag med alle disse planene surrende rundt i skallen, men jaggu sovnet jeg ikke før hue traff puta også denne kvelden.
Rittdagen var endelig her, og det ble konkludert med at det hadde tørket godt opp etter natt uten nedbør, og frokostdialogen gikk raskt inn på hva dette gjorde med forskjellige favorittpartiene og lagtempoplanene. Det ble også i dag enighet om å holde seg til alt satte planer rundt disponering og dekkvalg (det siste var fortsatt lett for meg). Etter å ha spist to måltider, og heiet litt på andre startende var det på tide med noen minutter med oppvarming før egen start. Det ble poengtert at beina var tørre som knekkebrød, og brått startet jakten på litt olje for å sette en liten ekstra spiss på det visuelle. Klubbkompis og bakeradministrator Jon stilte villig opp og lånte ut olje til de enorme sykkelbein. Alt lå nå til rette for ett godt ritt.
Starten gikk, og det ble som vanlig ikke spart på noe. Brått satt jeg fremst i vinden og gispet etter luft, og startsløyfen var ikke besiktiget, så her ble det noe nølende vimet rundt med 40 sultne terrengsyklister på halen mens det febrils ble speidet rundt etter gutta til den avtalte lagtempoen. Etter ca 5 min kjørt, og 6 plasseringer lengre bak i feltet dukker klubbkompis Johan opp, med et velkjent gledesrop kommer det en lyd jeg tolker til: heng deg på, lagtempo herfra og inn, nå er moroa virkelig i gang! Pulsklokken sa klart ifra at det gikk i forteste laget, men hva veier vel litt piping i pulsklokka i denne sammenheng. Det går vel ca 3 minutter med en svært ivrig lagkompis i føring før han setter et nydelig svalestup løypens desidert vanskeligste nedkjøring. Nydelig fallteknikk avverger katastrofe, og da jeg farer forbi er han alt på skotuppene i full sprint på vei tilbake til en sykkel som knapt har stoppet sin ville ferd nedover stien for egen maskin.
Etter en heftig start ble det brukt noen minutter på å kalibrerer tempoet, og fra ca 15 min ? 1,5 time kjørt går det på det jevne. Følger med på pulsklokken, og fokusere på effektive passeringer av de bratteste motbakkene og de tekniske partiene. Sekunderingen sier stadig 30 sekunder opp til nest plassering og 7. plassen, men brått sekunderes det for en 6 plass, og ikke mye senere høres det også snakk om 5 plass. 7 runder er kjørt og det fyres ut på 8. og nest siste runde. Fortsatt 30 sekunder frem. Hvordan er det mulig. 30 sekunder hele veien. Det kjøres identisk med rytteren foran? Det må da være mer å hente! Det fyres ytterligere, og noe som kan forveksles med en fartsøkning kjennes i det fjerne.
Mot slutten av runde 8 toppes det hele, gutta foran har begynt å tape tid. 22 sekunder opp til 3 plassen. Info går ikke helt inn til nervesenter, og det blir fortsatt i det samme jevne tempoet.
8 runder kjørt og en igjen. Ved passering teknisk sone og målområde er det 4-5 stk som slenger ut i kor at det er 20 sekunder til 3. plassen. Blikket løftes fra eget forhjul, og jaggu, der fremme kan 2 ryttere skimtes. Det fyres maksimalt ut på siste runde, og tar ikke lang tid før det kun er 10 sekunder opp til tett. Henrik Kippernes, som lenge så ut til å ha et godt tak på 3 plassen har tydelig fått det, og det passeres elegant med lette klyv, men hvor ble det av Askerrytteren som for kun et minutt siden ble sett i tospann med Kippernes. Han har fått nys på at en sulten BOCer nærmer seg faretruende. Siste halvdel av siste runde blir kjørt med 6 sekunders avstand. Det er vill stemning i løypen. Alle på sidelinjer gjør sitt ytterste for å hjelpe de 2 møre gutta frem. Har aldri opplevd maken til stemning i et terrengsykkelritt. Det går frysninger nedover ryggen der kjente og ukjente skriker av full hals for å løfte oss frem til den enda uoppgjorte siste plass på pallen. Spurting stående, spurting sittende, lette gir, tunge gir, alt blir forsøkt i desperasjon siste halve runden, men avstanden holder seg på 5-6 sekunder. Krampene melder sin ankomst, men hue vil fortsatt mer. Fyrer fult inn til mål til en 4. plass 9 små sekunder fra pallen. 1. årssenior Wormsen fra Asker viste god kontroll, og kjørte knallsterkt siste runde, og han fortjente sin pallplass på alle måter. Her var det ikke så mye som et sekund mer å hente. Det var full gass, rett fokus og særdeles god teknisk flyt hele veien.
Kunne ikke hatt en bedre dag på sykkelen. Alt klaffet. 3 ryttere var i dag enda raskere. Hatten av for disse, og alle andre som var med på å gjøre dette til et fantastisk artig ritt.
Takk til NM arrangør og kjente og ukjente i løypen som gjorde årets NM til en stor opplevelse . Det er også ekstra hyggelig å komme i mål til SIljekona som er minst like begeistret som meg over dagens prestasjon og 4. plass i NM 2010.
Blikket er alt rettet mot mer felles moro!
Bilder lånt herfra.
Thomas Dahlsrud
